1) Trenden med outsourcing av bildeler er åpenbar
Biler består vanligvis av motorsystemer, girkassesystemer, styresystemer osv. Hvert system består av flere deler. Det er mange typer deler involvert i monteringen av et komplett kjøretøy, og spesifikasjonene og typene bildeler for forskjellige merker og modeller er også forskjellige. Forskjellige fra hverandre gjør det vanskelig å danne en storskala standardisert produksjon. Som en dominerende aktør i bransjen, for å forbedre produksjonseffektiviteten og lønnsomheten, og samtidig redusere sitt økonomiske press, har bilprodusenter gradvis fjernet forskjellige deler og komponenter og overlevert dem til oppstrøms deleprodusenter for å støtte produksjonen.

2) Arbeidsdelingen i bildelindustrien er tydelig, og viser kjennetegnene ved spesialisering og skala
Bildelindustrien har kjennetegn ved flernivå arbeidsdeling. Forsyningskjeden for bildeler er hovedsakelig delt inn i første-, andre- og tredjelagsleverandører i henhold til pyramidestrukturen av "deler, komponenter og systemenheter". Tier 1-leverandører har muligheten til å delta i felles FoU for OEM-er og har sterk omfattende konkurranseevne. Tier 2- og Tier 3-leverandører fokuserer generelt på materialer, produksjonsprosesser og kostnadsreduksjon. Tier 2- og Tier 3-leverandører er svært konkurransedyktige. Det er nødvendig å kvitte seg med homogen konkurranse ved å øke FoU for å øke merverdien til produktene og optimalisere produktene.

Etter hvert som OEM-enes rolle gradvis endres fra en storskala og omfattende integrert produksjons- og monteringsmodell til å fokusere på FoU og design av komplette kjøretøyprosjekter, har bildelprodusentenes rolle gradvis utvidet seg fra en ren produsent til en felles utvikling med OEM-er. Fabrikkens krav til utvikling og produksjon. Med bakgrunn i spesialisert arbeidsdeling vil en spesialisert og storskala produksjonsbedrift for bildeler gradvis bli dannet.

3) Bildeler er ofte lettvektsutviklede
A. Energisparing og utslippsreduksjon gjør karosseriets lette vekt til en uunngåelig trend i utviklingen av tradisjonelle biler.

Som svar på oppfordringen til energisparing og utslippsreduksjon har diverse land utstedt forskrifter om drivstofforbruksstandarder for personbiler. I henhold til forskriftene fra Folkerepublikkens departement for industri og informasjonsteknologi vil gjennomsnittlig drivstofforbruk for personbiler i Kina reduseres fra 6,9 l/100 km i 2015 til 5 l/100 km i 2020, en nedgang på opptil 27,5 %; EU har erstattet frivillig CO2-utslipp med obligatoriske juridiske midler (Utslippsreduksjonsavtaler) for å implementere krav og merkingssystemer for drivstofforbruk og CO2-grenser for kjøretøy i EU; USA har utstedt forskrifter for drivstofforbruk og klimagassutslipp for lette kjøretøy, som krever at gjennomsnittlig drivstofforbruk for amerikanske lette kjøretøy skal nå 56,2 mpg (miles per 100 km) innen 2025.

I følge relevante data fra International Aluminum Association er vekten av drivstoffkjøretøyer omtrent positivt korrelert med drivstofforbruket. For hver 100 kg reduksjon i kjøretøyets masse, kan omtrent 0,6 liter drivstoff spares per 100 kilometer, og 800–900 g CO2 kan reduseres. Tradisjonelle kjøretøy har lettere karosserivekt. Kvantifisering er en av de viktigste metodene for energisparing og utslippsreduksjon for tiden, og det har blitt en uunngåelig trend i utviklingen av bilindustrien.

B. Rekkevidden til nye energikjøretøy fremmer videre bruk av lettvektsteknologi
Med den raske økningen i produksjon og salg av elbiler, er rekkevidden fortsatt en viktig faktor som begrenser utviklingen av elbiler. Ifølge relevante data fra International Aluminum Association er vekten av elbiler positivt korrelert med strømforbruket. I tillegg til energi- og tetthetsfaktorene til batteriet, er vekten av hele kjøretøyet en nøkkelfaktor som påvirker rekkevidden til et elbil. Hvis vekten av et rent elbil reduseres med 10 kg, kan rekkevidden økes med 2,5 km. Derfor har utviklingen av elbiler i den nye situasjonen et presserende behov for lettvekt.

C.Aluminumlegering har enestående kostnadseffektivitet og er det foretrukne materialet for lette biler.
Det finnes tre hovedmåter å oppnå lettvekt på: bruk av lette materialer, lettvektsdesign og lettvektsproduksjon. Fra et materialperspektiv omfatter lette materialer hovedsakelig aluminiumslegeringer, magnesiumlegeringer, karbonfibre og høyfast stål. Når det gjelder vektreduksjonseffekt, viser høyfast stål-aluminiumlegering-magnesiumlegering-karbonfiber en trend med økende vektreduksjonseffekt; når det gjelder kostnader, viser høyfast stål-aluminiumlegering-magnesiumlegering-karbonfiber en trend med økende kostnader. Blant lette materialer for biler er den omfattende kostnadsytelsen til aluminiumslegeringsmaterialer høyere enn for stål, magnesium, plast og komposittmaterialer, og det har komparative fordeler når det gjelder applikasjonsteknologi, driftssikkerhet og resirkulering. Statistikk viser at i markedet for lette materialer i 2020 utgjorde aluminiumslegering så høyt som 64 %, og det er for tiden det viktigste lette materialet.